En nedgangskonjunktur tvinger ofte bedrifter og mennesker til å tenke annerledes. I vår bransje har dette resultert i et mangfold av alternative forbehandlingsmetoder. Verktøykassen har blitt større, men det krever også større innsikt i muligheter og begrensninger for den enkelte metode.

Bruk av Sponge som blåsemiddel

Jeg tror det fortsatt kan herske en del fordommer mot bruk av Sponge-Jet og det tror jeg går mye på lite erfaring med håndtering, kunnskap om effektivitet, miljøpåvirkning og kostnad. En entreprenør eller operatør med fagbrev er ikke nødvendigvis ekspert i alt. Og det er heller ikke kunden.

Til ulike forbehandlingsmetoder, påføringsmetoder og overflatebelegg kreves det opplæring, fagkunnskap og erfaring.

Håndtering av Sponge-Jet krever et annet tankesett hos utførende personell. En av de største forskjellene er at blåsemediet skal resirkuleres lokalt i prosjektet. Erfaringer som jeg har fått tilbakemeldinger på er en reduksjon på minst 80% tonnasje. Dette vil ha mye å si for operatørene som slipper å bære sand inn og ut av moduler, rørgater o.l.

Sponge blåsemedie kan leveres i flere typer svampe med ulike typer slipemiddel i. Alt etter hvilket underlag du ønsker å forbehandle. Det kan være metall, betong, tre osv.

Blåsemeide nevnt i denne artikkel er mest brukt mot industri levert fra Sponge, består av slipemiddel «aluminiumsoxide» pakket inn i en svamp. Det er slipemiddelet aluminiumsoxid som «gjør jobben», Sponge svampen er kun bærer av dette slipemiddel.

Slipemiddelet aluminiumsoxid som er i Sponge har gått igjennom en ekstra herdeprosess, slik at den tåler en gjenbruk på 6-8 ganger.  

Blåsemedie Silver 30 Sponge Media kan blåserense til rent stål likt andre konvensjonelle blåsemedier.

Sponge-Jet gir en tilnærmet støvfri blåserensing og er blant annet godt egnet i områder med mye sensitivt utstyr som sensorer, pakninger, roterende utstyr og elektronikk der sand-/støvlekkasje til denne type utstyr kan medføre økt slitasje, skade og produksjonsstans. Sponge-Jet blåserensing gir også nesten ingen rekyl fra slipemiddelet/svampen.

På bildene under kan vi se at ved konvensjonell blåserensing med sand vil blåsemediet treffe ståloverflaten som knuses medfører ekstra frigjøring av støv og sand.

Ved alternativ blåserensing hvor slipemiddelet er pakket inn i en svamp så treffer en større del av medie overflaten og lukker området den treffer hvor den reduserer kraftig frigjøring av støvpartikler.

Ettersom Sponge er laget som en svamp gir den fordeler som gjør at arbeid som skal utføres kan utføres på en mer sikker måte både for operatører og omgivelsene rundt.  

Noen kan kanskje se på Sponge-Jet metoden som et kostbar alternativ til forbehandling. Her kommer fagkunnskap og erfaring inn. For å få hele bildet må en tenke på hele prosessen fra planlegging til slutt, logistikk, bemanning, framdrift / antall dager, material og utstyr o.l.

For å sikre god økonomi må Sponge-Jet mediet samles opp for resirkulering. En bør uansett dekke inn, men omfanget av inndekking kan reduseres kraftig.  

Avfallshåndtering og miljø er og blir viktigere og viktigere. Vi produserer stadig mer avfall og stadig mer vedlikehold må utføres. Derfor synes jeg avfall er en viktig del å ta opp som en del av planlegging ved bruk av et alternativ med Sponge-Jet.

Mange tenker kanskje på at når vi har deponert søppelet i en container, så er problemet borte. Slik er det ikke. Søppel blir ofte transportert videre med bil/transport langs veier, båter ect. Ifølge en rapport fra 2014, dannes det rundt 8.000 tonn mikroplast årlig bare i Norge.Det største problemet regnes å komme fra slitasje fra bildekk som utgjorde ca. 2.250 tonn. Rett under har vi maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter som utgjorde ca. 650 tonn og på 4 plass ligger maling og vedlikehold av bygg, konstruksjon og veier på 310 tonn.

Ved bruk av Sponge vil den lokale resirkuleringen gi en kraftig reduksjon i logistikkbiten og derav reduksjon av CO2 utslipp. Hvordan? Se her:

Logistikk

Tenk at du skal overflatebehandle 100m² ståloverfalte. Dette skal blåserenses til SA 2 ½ med overflateprofil på 75µm. Til dette går det kjapt regnet ca. 3500-4500 kg blåsemiddel med konvensjonell mineralsk blåsemedie med sand Vs Sponge som kan brukes om igjen 6-8 ganger da bare trenger ca. 550-750kg. Dette er bare forbruket, men hva med støv, miljøet rundt oss. Hvor mye partikler med maling, rust o.l forsvinner i luften?

Ved konvensjonell blåserensing svever det i luften, men ved alternativ blåserensing med Sponge så faller det i bakken.

Dette var bare kjapt regnet på 100m². Hva med 200m² / 500m² / 1000m²?  Det er mye blåsemedie som må transporteres langs vei, og det er mye svevestøv ved konvensjonell blåserensing Vs Sponge.

Dette er tilbakemelding fra prosjektene til en av teknikerne i Presserv.

Jeg har selv sett Sponge blåsing i prosjekt og HMS fordelene for operatørene er tydelige med mindre bæring/løfting og mye mindre svevestøv inne i arbeidsteltet.

Støypåvirkningen er den samme som tradisjonell sandblåsing da det er luft i bevegelse ut av dysen som lager støyen, men frekvensen kan nok oppleves å ligge noe høyere. Her er blåsetrykk viktig å ha kontroll på, for høyt blåsetrykk gir unødig støy.

Selve avvirkningen ved blåserensing/vedlikehold av system 1 er mindre effektiv sammenliknet med sandblåsing, tilbakemeldinger er ca 20%. Men pga. kortere tilriggingstid, reduserte krav til inndekking m.m kommer en fortere i gang med selve arbeidsutførelsen. Dette bidrar til å gjøre metoden totalt sett er mer effektiv. Pga. redusert støv i blåsetelt og liten rekyl kan opprydning (støvsuging) foretas kontinuerlig under arbeidsutførelsen. Opprydning etter endt blåserensing, går også betydelig raskere. Kabelgater, krinker og kroker, blåses rent med luft uten at det fyller arbeidsområdet med sandpartikler.

Tilbakemeldinger fra prosjekter er at Sponge er en effektiv metode å fjerne PFP og dekksbelegg på. Den aktiviserer ikke PFP-en. En kan visstnok oppnå en normal effektivitet på 4m2 i timen.

Oppsummering:

Jeg er ingen ekspert, og vil heller aldri bli det. Det er alltid noe nytt å lære innen faget overflatebehandling. Det er derfor viktig tenker jeg at vi kan dele litt av disse erfaringene med hverandre.

Det jeg har prøvd i denne artikkel er å få fram ett nytt verktøy som kan taes i bruk fra verktøykassen vår. Det finnes mange alternativer, men når det kommer til valg av metode, framgangsmåte, drift, planlegging, påføring osv. så faller ofte det store og hele alltid på pris. Hvem skal betale for det og hvorfor?

Entreprenørene vil jo tjene noen kroner på jobben slik at de kan fortsette driften og ha folk i arbeid. Det samme vil den som vil ha jobben utført, han ønsker også å spare noen kroner slik at de kan fortsette driften sin.

Men får alltid kunden de riktige opplysningene?
Er det ikke jobben til den utførende å kunne gi de riktige opplysningene?
Det er her vi kommer inne med fagligkunnskap og erfaringer.

• Tar vi oss tid til å kunne evaluere en jobb etterpå? hva gikk bra, hva gikk ikke så bra, hva kunne vi gjort annerledes?
• Erfaringsoverføring?
• Utfordinger, støv, sensitivt utstyr osv.?
• Har vi fått med oss alle kostnader, også de skjulte (indirekte kostnader)?
• Logistikk?
• HMS?
• Osv.

Som jeg nevnte i artikkelen så kan Sponge medie ofte bli vurdert som en dyr løsning, men her tror jeg at det er viktig å regne «helt hjem» uansett hva dere måtte velge som forbehandlingsmetode:

• Konvensjonell blåsresning
• Håndverktøy sliping, pikling
• Våtblåsing
• Uht (ultrahøytrykk spyling)
• Svampeblåsing (Sponge)
• Ect.

Blåserensing med Sponge er ikke en erstatning for andre typer blåserensing, kjemisk rengjøring eller mekanisk rengjøringsmetoder. Det er et alternativt å velge fra verktøykassen på rett sted til riktig tid innen forbehandling.